Fast frakt 49,- | Fri frakt over 1600,-

Søk

Denne seksjonen har ingen innhold. Legg til innhold.

Image caption appears here

Add your deal, information or promotional text

Gaupejakt del 1

Gaupejakt del 1 av Rasmus Boström

Av Rasmus Bostrøm

Gaupejakt, hvordan fastsettes uttaket?

Gaupejakt reguleres som de fleste viltarter basert på tilgjengelighet. Jo mindre populasjonen, desto lavere kvote for gaupejakten, og omvendt. Hvert år gjøres det undersøkelser for å sikre antallet gauper i landet før kvoten for årets gaupejakt fastsettes. Undersøkelsene gjøres på snø hvor det er tilgjengelig, mens andre steder i landet uten snø brukes viltkameraer og lokkemidler som plasseres på steder der gauper vanligvis passerer eller velger sitt dagleie. Stasjonene plasseres på ruter der man ofte observerer gauper/ gaupe-spor eller steder de velger å ta sitt dagleie, som ofte er skråninger eller fjelltopper. Normalt sett går gaupa sjelden av veien for å passere et duftsted, men kamerastasjonen må være riktig plassert fra begynnelsen av for å "fange". 

I følge Rovdata er det mellom 351 og 490 gauper i Norge per 2023. Siden kvotejakt ble innført i 1994 er det i snitt blitt felt 88 gauper per år.

 

Gaupejakt, artsbestemmelse i snø og sporstempel

Gaupa (normalvekt 10-20 kg, normal steglengde 80-110 cm) er et tassdyr som lett kan forveksles med rev, ulv, jerv under visse snøforhold. Mange ganger er det individuelle sporstempelet vanskelig å artsbestemme i mange snøforhold, men sporlengden og måten å bevege seg på avslører ofte mer om hva som har beveget seg. Jeg har mange ganger vært nødt til å spore opp til 500 m for å være sikker på viltsorten. Gaupas sporstempel er runde, nesten som en snusboks i størrelse og form. Ved normal forflytning er gaupas spor slyngende fremover, omtrent som et stort revspor.

Reven (normalvekt 5-9 kg, normal steglengde 60-75 cm) har normalt sett betydelig mindre poter enn gaupa, men det finnes rever med store føtter. I visse forhold der reven nesten bærer på snøen, kan den strekke ut potene slik at de blir store som en liten gaupe. Imidlertid er steglengden ofte mindre, men kan forveksles med en luskende gaupa som har en kort steglengde.

Ulven (normalvekt 20-55 kg, normal steglengde 110-140 cm) er et tungt hundedyr som ofte synker dypt i løssnø, noe som direkte kan gi en pekepinn om viltslaget. Gaupa synker sjelden mer enn 25 cm i løssnø under vanlig forflytning, mens ulven går i bunnen. Vanligvis har ulven en steglengde som er lengre enn gaupa, men steglengden varierer avhengig av om dyret smyger seg eller beveger seg vanlig kontra har litt hastverk forbi et sted. Ellers er ulvesporet som et veldig stort hundespår.

Jerven (normalvekt 8-15 kg) er et dyr som i størrelse er omtrent som en litt høyere stående grevling for å gi en størrelsesreferanse. Sporet kan i noen tilfeller være forvirrende likt et gaupa-spor, spesielt når det er skare som bærer, og jerven går sakte fram i stedet for å hoppe som den ofte gjør med parhopp. Under normal forflytning hopper eller går jerven, parhoppene er karakteristiske, og steglengden er vanligvis kort. Det jervsporet ofte har, er en hæl på bakfoten (omtrent som bakfoten til en liten bjørn), gaupa mangler hælen, og det kan mange ganger være det som avslører viltsorten.

Støvelmodell vinter, størrelse 44 som sammenligning.

 Gaupespor i snø

Til venstre; Ulvespor, til høyre; Gaupespor

Ulvespor i snø

Ulvespor

Jervspor i snø

Jervspor

 

Det som kan være vanskelig ved gaupejakt i noen tilfeller, er å artsbestemme gaupe, jerv og ulv. Det enkleste er ofte å ikke stirre seg blind på et potetrykk, men heller på selve sporstilen. Tenk på hvordan dyret ser ut og beveger seg. I neste avsnitt vil vi diskutere gaupejakten.

Vel møtt i skogen / Rasmus

 

Les også:

Gaupejakt del 2 - jaktmetoder og utfordringer

Gaupejakt del 3 - jakt på bar mark

Gaupejakt del 4 - å ringe inn gaupa