Først av alt, definer behovet
Utvalget er stort, og reklameannonsene lover alt, bare du kjøper riktig produkt. For min del handler det om å lese mye om det jeg er interessert i, og deretter gjøre en vurdering av hvilket produkt jeg bør prøve. Ikke sjelden skyter jeg deretter på vått avispapir for å se om kula oppfører seg som forventet.
Det finnes utrolig mange forskjellige typer kuleammunisjon som er beregnet på ulike situasjoner. Det er sjelden en universalkule som gjør alt, behovet bør og må styre valget. Jeg starter med å gå gjennom forskjellige typer kuler og hva jeg bruker dem til i min verden.
Helmantel
En ren øvingskule eller en kule som er ment å enten nå langt inn i viltet og helst gå gjennom uten å ekspandere, det vil si ikke skape kjøttødeleggelse. Jeg bruker det på skogsfugl i situasjoner der avstanden er kort, da gjerne en noe avrundet kule som gir en viss energi i viltet, men ikke ekspanderer. Jeg tenker da på min trädskällarkaliber .22 hornet som et eksempel. En hollow point-kule i en ung fugl etterlater ikke mye igjen å spise hvis kulen treffer fra "feil vinkel", det vil si skrått bakfra.
.22 Hornet med en kule egnet for skogsfugljakt. Med sin noe avrundede form avgir den en viss energi i fuglen uten å ødelegge kjøttet. Denne typen kule er egnet opp til ca. 100 meter.
Halvmantel / hullspisskule
En kule jeg bruker til skogsfugl når det begynner å bli toppfugljakt. I mine yngre år brukte jeg Norma Silver Torpedo, som er en spiss helmantelkule. Jeg skjøt bort mye fugl som jeg ikke fant med den typen kule. Når jeg gikk over til Normas Diamond Line eller Lapua Scenar, begge er hullspiss, økte prosentandelen funnet fugl definitivt. Kulene ekspanderer og feller fuglen selv etter en ikke helt perfekt treff. Min favoritt toppfuglekaliber er 6,5x55. Det er en relativt flat skytende og ganske vindfølsom kaliber med riktig kule (Diamond Line eller Scenar). Både ved valg av Diamond Line eller Scenar-kulen har jeg valgt ammunisjon som veier rundt 8 gram og har en hastighet på 830 m/s. Det finnes raskere alternativer, men ved treff på fugl på kort avstand (20-40 m) kan ekspansjonen bli litt voldsom.
Lapua Scenar. 6,5x55. 8g v0 830 m/s. Jeg har brukt både 7,8 g og 8 gram med gode resultater på tiur og orrfugl.
Blyspiss, ubundet kule
Når det kommer til det jeg kanskje er mest kjent for (bjørnejakt), er min favoritt en kule som åpner seg ganske raskt og gir mye energi i dyret. Derfor har jeg valgt bort bundne kuler. En kort oppsummering av hva en bundet kule er: blyet og mantelen er sveiset sammen slik at kulen når den ekspanderer, holder sammen mantel og bly. Resultatet er en kule med veldig pent ekspansjonsmønster og høy restvekt.
Problemet med høy restvekt for meg er gjennomtrengning. Hvis jeg må skyte en angripende bjørn, vil jeg at kulen skal stoppe i bjørnen og ikke gå gjennom bak den, for det er ofte en eller flere hunder der. Så mitt valg er en ubondet kule som ikke har så høy restvekt, men gir fra seg kraften sin og kanskje litt blyfragmenter i bjørnen. Kultypen kalles ofte blyspiss eller vulkan, som i min verden er omtrent det samme. Blyet og mantelen er ikke festet sammen og deler seg noen ganger ved treff inne i dyret. Kulen ser sjelden like fin ut som en bundet kule, men gjør jobben bra. Imidlertid kan det bli mer kjøttødeleggelse av og til med denne kultypen, spesielt hvis avstanden er kort og dermed kulens hastighet høy.
Min erfaring er basert på ammunisjon i kalibrene 6,5x55, 9,3x62 og 8x57 JS. Spesielt 8x57 JS er et kaliber jeg har brukt de siste årene. Kaliberet er ganske enkelt å skyte med, ingen fantastisk kulebane, men er definitivt brukbar opp til 150 meter uten å måtte tenke for mye på kulebaner. 6,5x55 er kaliberet jeg startet med som bjørnejeger, og jeg vil nok si at det holder, men det er ikke optimalt. En god treff er alltid et godt treff, men når det gjelder skadde bjørner, trengs det noen ganger litt mer "stopping power". 9,3x62 er solid og bra, men gir ganske mye rekyl, noe som kan påvirke et raskt andreskudd negativt. 8x57 JS har for meg blitt en god mellomvei mellom skyteffekt og rekyl. Kulen jeg har brukt i flere år og skutt noen bjørner med, er Hornadys InterLock. Kulen har gjort en god jobb på de bjørnene jeg har felt.
Hornady InterLock, 8x57 JS. Testavstand 80 m. En kule med en omtrentlig restvekt på 65% etter treff.
Blyspiss, bundet kule
En kultype som jeg ville bruke til jakt på matvilt. Da blyet og mantelen er sveiset sammen, avgir kulen veldig lite av seg selv (høy restvekt) i dyrekroppen. Jeg prøvde bundne kuler i løpet av en sesong med bjørnejakt og ble overbevist om at det ikke var noe for meg. Kulen nådde i de fleste tilfellene gjennom bjørnene, noe som fikk meg til å velge bort denne ammunisjonstypen. Som jeg skrev tidligere i artikkelen, er det ofte en eller flere hunder bak bjørnen. Og når det gjelder bjørn, kan man ikke alltid velge skytemulighetene.
Hornady InterBond, 9,3x62. Testavstand 80 m. Et typisk bilde av en bundet kule. Mantel og bly sitter pent sammen. Restvekten pleier å være ca. 90%.
Blyspiss - lett ekspanderende kuler
Ammunisjonstypen er konstruert for å ha høy fart for å ekspandere raskt ved treff og avgi energien sin i dyret, og helst ikke gi gjennomtrengning. Denne kultypen brukes sjelden på matvilt da kjøttødeleggelsen kan bli betydelig. Imidlertid er ammunisjonen godt egnet for vilt der kjøttet ikke tas vare på, men pelsen (for eksempel rev eller kråkefugl) skal beholdes. Ganske ofte brukes kulekalibre på 5,6 mm / kaliber 22 eller lignende, men det finnes opp til 308 W i Hornadys sortiment av varmint-ammunisjon.
Blyfrie kuler
I de senere årene har det kommet blyfrie alternativer. Dette er ikke noe jeg selv har prøvd i virkeligheten, men testene jeg har gjort lover egentlig ganske bra. Så fremtiden vil vise om og når jeg går over til blyfrie kuler. Det er definitivt noe man bør vurdere nå, da utfasingen av bly i ammunisjon er nært forestående.
8x57 JS, Hornady GMX-kule. Testavstand 80 m.
For å oppsummere litt kan man si at hver og en blir salig i sin tro. Og tro kan i noen tilfeller flytte fjell. Men fysikkens lover er ikke så lette å endre på. Som jeg har forsøkt å beskrive, er det en god idé å tenke gjennom hvordan kaliberet og kula skal brukes, slik at du virkelig får ut det du ønsker av valgt ammunisjon. Hvis jeg for eksempel skulle bruke en veldig spiss helmantelkule i .22 hornet til fuglejakt, ville jeg sannsynligvis ha forkastet kaliberet som ganske verdiløst; frekvensen av fugler som klarte å komme seg unna skuddstedet ville ha økt enkelt og greit.
Skulle jeg derimot prøve meg på langholdsskyting med nevnte kaliber, ville mitt valg av stump jaktkule resultere i veldig lav treffprosent på grunn av kulens stump form (lav BC), noe som gjør den både følsom for vindmotstand og vind. Selv om begge disse parameterne kan kompenseres og håndteres med veldig nøyaktige forberedelser, samt avstandsmåler og vindmåler, er det knapt å gjøre det enkelt for seg selv.
Så nok en gang, definer behovet og handle deretter. / Rasmus
